Hilsen fra fjellet
Skal hilse fra fjellet, jeg kommer med bud;
det lyste så herlig der inne,
på floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Det lèt i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa min elskede,
møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken ràk
mens fjellbrisen vannskorpa kruste
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
Tekst: Jon Østeng HovTekst: Jon Østeng Hov
det lyste så herlig der inne,
på floene vogga myrduna brud,
mens vindene lekte så linne.
Det lèt i kvar busk, det var slikt et kor,
og sang til mitt øre seg søkte.
Og rypa min elskede,
møtte mitt spor,
hvor sti langs med bekken seg krøkte.
Det glitret i stryket, det blinket i vak,
og gleden i brystet mitt bruste.
Over aurete botn storfisken ràk
mens fjellbrisen vannskorpa kruste
Værhardt sto fjellbjørka, vindvridd og låg,
mens nevera trivelig smilte.
Og under dens lauvheng med glede jeg såg,
at villreinen stille seg kvilte.
Skal hilse fra fjellet - det evige land,
hvor moskus og jerven har bolig.
Min lengsel dit inn er blitt som en brann.
Kun der får jeg fred og blir rolig.
Tekst: Jon Østeng HovTekst: Jon Østeng Hov
Jon Østen Hov er fra Ålen der pappa kommer fra, han er dyktig fotograf og dette diktet er MYE brukt, i flere sammenhenger.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar